Ops!

Ser dere....?!?

Godt nyttår!!!

Ja, da er vi på rettsiden av året som skal bli vårt år. Vi er kommet til 2014. Og jammen er det ikke bare 2 mnd og 1 dag igjen til vår dag. Iiiiiiiiik! Det nærmer seg jo veldig fort kjenner jeg!!!

Enda mer har falt på plass. Ringer har vi bestilt. Brudebuketten og corsagene til brudgommen, forlover, brudens far og brudesvenn er bestilt. Det skal være klart til dagen før bryllupet. Vi har funnet ut desserten vi skal ha, men mangler ennå forretten. Nattmat er i boks, noe så enkelt som pølser i brød. Jeg skulle begynne med å skaffe levende musikk til dagen vår, men min pappa ba meg la det ligge, så jeg satser på at han ordner det ;) Vi har funnet inngangsmarsj og utgangsmarsj, samt at vi venter på svar angående en solosang, som jeg har bedt min bror og hans kone om å synge. Hodepynten min kom i posten her om dagen. Muligens blir det til at vi lager selve bryllupskaken selv. Pynten tar ei bekjent seg av, ettersom hun er bortreist akkurat den helgen. Mamma sier hun kan lage sukkerbunnene, og da gjenstår det jo egentlig å lage marsipanlokk og fyll i kaken, noe vi selv kan gjøre. Og det å ha pynten klar fra før, gjør jo bare at man må dekorere selv uten å må lage selve pynten selv. De store tingene er omtrent kommet på plass.

Da gjenstår de små tingene som drikke, snacks, ett par-tre kaker til, slips og skjorte til den kommende ektemannen, legge opp dressjakken, rense dressen, prøve kjolen en gang til, undertøy til meg, negler, skjorte og sko til brudesvennen, forretten, blomsterdekorasjoner til kirken og bordene, bordkort, bordsetting, gavebord, stearinlys, servietter, tale, brudepikekjoler og litt småting. Men vi er jo nærmere enn noen gang ;)

Så er det bare å vente på svarene angående hvem som kommer eller ei, svarfrist er 1. februar!

Ooooooh yes!

Brudekjolen er funnet. Jeg gjentar. BRUDEKJOLEN ER FUNNET!!!!

Jeg og mamma dro på bytur, på eneste kjolebutikken i nærheten. Møtte på en helt fantasisk dame i butikken, som var effektiv, og utrolig dyktig på området. Jammen ta skal hun og stå brud til sommeren. Hun lette i størrelsene, og da snakker vi ikke om en størrelse medium eller 38, jeg er jo da uuuuuurlite en del større enn gjennomsnittet. Hun viste frem det hun trodde jeg ville kle. Allerede første kjolen likte jeg svært godt. Den satt pent og skjulte det den skulle. Nummer to var fantastisk flott, men det var kun den nedre delen som var flott. Nummer tre var for trang. Nummer fire, tja, delvis pen, men da kun overdelen. Nummer fem derimot. Der var den. Den kjolen jeg virkelig likte. Den var enkel, klassisk og jeg kledde den. Lett kjole å bevege seg i, sitte i, evt gå på do i og danse i. Med ett par nåler gikk det fra halterneck til over skuldrene. Litt sying må til og før den er helt ferdig. Slør ble prøvd i ett par varianter, men fant fort frem til favoritten. Og til og med smykke med litt bling og perler, øredobber i samme stil og ett armbånd. Jeg følte meg virkelig som en prinsesse. Med mammas sko på bena kom høyden inn og. Og med ett kom disse berømmelige tårene som man ser på disse brudekjoleprogrammene på TLC ;)

Nå er jeg i tillegg halvveis gjennom invitasjonene...PUH...mye som skal gjøres ;)

Jippi!

Da har bortimot ett av mine største problemer løst seg, nemlig det å finne en forlover. Jeg har tenkt masse. Jeg har fundert. Og tenkt enda litt mer. Tok sjansen og tok kontakt med en venninne av meg. Vi er kanskje ikke de som renner ned dørene hos hverandre hele tiden, eller snakkes så altfor ofte. Men vi er der for hverandre uansett. Hun svarte ja. Mot den formodning at hun slipper å holde tale, og evt finner noen andre til å arrangere utdrikningslag. Jeg sa så lenge hun kunne stå oppe ved alteret og være med min side under dagen, så var jeg mer enn nok fornøyd. Gjenstår bare å sende henne papirene. Hun giftet seg for 5 år siden, så hun vet hva hun skal igjennom. Hun kunne til og med komme med en kake om det var ønskelig. Og det sier vi jo ikke nei takk til :)

Har idag sittet å redigert og prøvd å lage til invitasjonene. De skulle jo vært sendt ut for ett par uker siden, men skjær i sjøen når man skulle få tak i materiellet man trengte til invitasjonene, så jeg har måttet finne på andre ting. Jeg skal gjøre ett forsøk i kveld etter jobb, for å se hvordan det evt kan bli. Vi bør jo få sendt de ut snarest, ettersom mange bor andre steder enn akkurat i nærområdet her.

Og det nærmer seg jo veldig da...KUN

Når ting ikke ser så lyst ut...!

Jeg kjenner jeg stresser voldsomt med enkelte ting. Tiden går VELDIG fort. Og jo nærmere det blir, jo fortere synes jeg tiden går. Merkelig nok ;) Jeg føler ingen plasser for at ting er på stell. Det mangler en hel god del. Ikke har jeg kjole, forlover, undertøy, slips (m.m) til den kommende ektemannen, ingen til kjøkkenet, ikke drikke eller snacks, omtrent ingen kaker i boks, ikke blomster, ikke slør, ikke klær til brudepikene +++. Ikke er vi ferdige med gjestelisten. Invitasjonene er ikke sendt ut. Og heller ikke papirene vi skal fylle ut, er klare. HJELP!

Prøver å tenke klart, men det er ikke lett. Jeg tenker for mye, og det går til tide utover nattesøvnen min. Jeg har jo noen ting klart. Kan jo vise dere det iallefall :) 

Jeg har klart:

• Sko til bruden (meg)
• Mannen har dress og sko
• Mannen har forlover
• Hvem som skal være brudesvenn og brudepiker
• Toastmaster er klart
• Kirke og lokale er klart
• Barnevakt til barna
• To salmer er klare
• Organist
• Hovedrett
• Duker

Ting som er delvis klare:

• Stearinlys, telys og lysestaker
• Trenger inngangsmarsj og utgangsmarsj, samt en salme til
• Ringer
• Forrett og dessert må vi enes om
• Kirkeprogram
• Transport til og fra kirke og til lokale
• Diadem (venter i posten)

Off, maaaaasse som ikke er i orden eller som jeg kommer på i forbifarten.

Det nærmer seg...

Tiden går bare fortere og fortere kjenner jeg. Kanskje ikke så rart, vi er jo under 4 mnd igjen!!!

Jeg har sånn smått lagd utkast på invitasjoner. Er fornøyd med dem, er bare det at jeg nå trenger blå papp/papir, litt småblingpynt og lim. Lagde en prøveversjon med hvitt ark, slik at den kommende ektemannen fikk se hvordan jeg planla dette. Han virket fornøyd og gav meg tommelen opp. Han skal bare vente og se når han må skride til verket og faktisk hjelpe meg ;) Jeg har dobbeltsjekket tidspunktet for vielsen, for dette skulle og inn i invitasjonen. Er ennå litt usikker på tidspunktet på middagen, og kaffen, dette skal jeg rådføre meg med min kjære mamma om. Må jo høre hva hun synes. Dato for når svar ønskes er og inne, samt telefonnumrene våre. Kjenner det kribler skikkelig i magen ved tanken på dette. Eneste "problemet" nå er å få tak i dette papiret. Er ikke så mange hobbybutikker her i området, ettersom jeg helst vil se fargen på arket før jeg kjøper det. Er litt kresen kan man si !

Jeg har og en avtale med en venninne ang å prøve hennes brudekjole. Hun var stor brud, og kjolen tenkte hun at kunne passe til meg. Spennende å skal få prøve dette. Jeg og mamma skal forøvrig å titte på kjoler i nabobyen litt nærmere jul, når det passer for oss begge. Jeg har i tillegg surret litt på Ebay. Bestilt slips til minstemann, i kongeblått, kommer fra Kina og jeg er spent på kvalitet og utseende når dette dukker opp i postkassen. Jeg fant også ett par diademer fra Kina som jeg bestilte i samme slengen, ett med litt perler på og ett med litt bling bling.

Vi har også funnet ett par ringer. Litt spesielle faktisk. De er i titanium. Ettersom økonomien er stram, så prøver vi å gjøre det billigst mulig. Den kommende ektemannen har en løpende avtale med ett gartneri ang brystbukettene og brudebuketten. Så morsomt når han og deltar litt i disse tingene!

Leter fortsatt etter forlover...

Forlover?

Jeg er i ett skikkelig dilemma føler jeg. Jeg aner ikke hvem jeg skal ha til forlover. Jeg hadde en. Men jeg ble usikker. Vedkommende ble svært skuffet og såret, og det skjønner jeg. Jeg ble bare rådløs og endte opp med ingen forlover etter samtalen vår. Så hva gjør jeg da? Papirene skal leveres i løpet av november måned. Ugunstig når jeg ikke aner hvem jeg skal ha.

Jeg føler ingen er nær nok. Jeg kan velge mamma. Mamma er alltid der og mamma kjenner meg. Men så hadde det vært moro med ei eller en som kjenner meg på andre måter enn det mamma gjør. Noen som kunne fortalt morsomme episoder, samtidig være seriøs og ærlig. Som kan stå ved min side.

Jeg finner ikke den personen i min vennekrets. Joda, jeg har de som er nære. Men jeg hadde forventet kanskje litt mer engasjement og glede, ikke minst støtte rundt alle forberedelsene. Det er faktisk bare den kommende mannen som er med på det, og han kan jeg jo ikke ha ;)

Nei, jeg får tenke litt mer tror jeg...