Siste uke som frøken!

Ja, tenk man skulle komme så langt. Jeg går inn i min siste uke som frøken for resten av mitt liv. Jeg skal bli fru, innen en uke. Jeg skal gifte meg med mannen i mitt liv. Det finnes ingen andre enn han. Og at man nå skal få det på svart og hvitt med vitner til er jo fantastisk. 

Det som ikke er klart innen de neste dagene får bare være slik som de er. Jeg kjenner stresset. Jeg sover dårlig. Magen er urolig. Jeg tenker og tenker. Skriver tale. Eldste jenta har vært hos oss, hvor hun har fått skrevet bordkortene. Min mamma har kontroll over mat. Drikken er innkjøpt, trenger bare øl og mineralvann. Jeg venter på pynten som kommer forhåpentligvis i begynnelsen av uken vi snart trer inn i. Den må jo bare komme, ellers er det forgjeves. Ett par bryllupsgaver er kommet, fra noen som dessverre ikke kan komme. Musikken er bestilt. Bordplasseringen er planlagt. Blomsteroppsatser ordner min mamma. Kakebunner er laget og fryst ned. Kransekaken er bakt. Velkomstdrinken er klar. Kopper og kar, serveringsfat og bestikk er klart. Servietter er handlet inn. Stearinlys i fleng. Kjolen er dampet og henger hjemme hos mine foreldre. Dressjakken til den kommende ektemannen er innlevert for å legge opp ermene. Kjæresten har kjøpt hvit skjorte til minstemann. Sko skal prøves i neste uke.

Torsdags formiddag kommer de første gjestene. Jeg skal ha prøvetime hos frisør. Jentene våre ankommer om kvelden. Fredag kommer enda fler gjester. Brudebuketten og brystbukettene skal hentes hos blomsterforhandleren. Barn skal hentes på skolen før vi tar veien til hvor bryllupet skal være. Da er det kaker som skal lages og pyntes. Poteter og grønnsaker som skal skrelles. Bord skal dekkes og pyntes. Lokalet og kirken skal pyntes. Gavebordet skal pyntes. Vi skal sette gåsunger i vann for å pynte opp utendørs sammens  med flere lykter. Så kommer vår siste natt som bare kjærester. Før lørdags morgen tikker inn.

Da er det avgårde inn til byen for frisørtimen for den endelige frisyren skal på plass, så er det strake veien tilbake. Hvor man da skal sminkes seg, kle seg og få den vakre kjolen på. Smykker og øredobber og til slutt sløret og skoene. Så bærer det avgårde til kirken for å bli ført opp kirkegulvet av min far og få lov å si ja til mannen jeg elsker...

Jeg gleder meg...!

Godt nyttår!!!

Ja, da er vi på rettsiden av året som skal bli vårt år. Vi er kommet til 2014. Og jammen er det ikke bare 2 mnd og 1 dag igjen til vår dag. Iiiiiiiiik! Det nærmer seg jo veldig fort kjenner jeg!!!

Enda mer har falt på plass. Ringer har vi bestilt. Brudebuketten og corsagene til brudgommen, forlover, brudens far og brudesvenn er bestilt. Det skal være klart til dagen før bryllupet. Vi har funnet ut desserten vi skal ha, men mangler ennå forretten. Nattmat er i boks, noe så enkelt som pølser i brød. Jeg skulle begynne med å skaffe levende musikk til dagen vår, men min pappa ba meg la det ligge, så jeg satser på at han ordner det ;) Vi har funnet inngangsmarsj og utgangsmarsj, samt at vi venter på svar angående en solosang, som jeg har bedt min bror og hans kone om å synge. Hodepynten min kom i posten her om dagen. Muligens blir det til at vi lager selve bryllupskaken selv. Pynten tar ei bekjent seg av, ettersom hun er bortreist akkurat den helgen. Mamma sier hun kan lage sukkerbunnene, og da gjenstår det jo egentlig å lage marsipanlokk og fyll i kaken, noe vi selv kan gjøre. Og det å ha pynten klar fra før, gjør jo bare at man må dekorere selv uten å må lage selve pynten selv. De store tingene er omtrent kommet på plass.

Da gjenstår de små tingene som drikke, snacks, ett par-tre kaker til, slips og skjorte til den kommende ektemannen, legge opp dressjakken, rense dressen, prøve kjolen en gang til, undertøy til meg, negler, skjorte og sko til brudesvennen, forretten, blomsterdekorasjoner til kirken og bordene, bordkort, bordsetting, gavebord, stearinlys, servietter, tale, brudepikekjoler og litt småting. Men vi er jo nærmere enn noen gang ;)

Så er det bare å vente på svarene angående hvem som kommer eller ei, svarfrist er 1. februar!

Det har begynt...

Ja, nedtellingen er i gang, og vi nærmer oss den store dagen for hver dag som går. Det har vel egentlig ikke gått opp for meg tidligere, men jeg er under 6 mnd til å ha ett annet navn og det å kunne titulere meg som kone eller fruen til min kommende mann. En rar tanke. Men den tanken kiler bare ekstra godt der inni magen. 

Det er mange ting som skal på plass, og mange andre mennesker man skal tenke på. Vi har barna, så er det foreldre og søsken, evt tanter og onkler, venner og kolleger. Om hva disse spiser, er det allergier eller noen som ønsker alkoholfritt f.eks. Om de er avhengige av hjelpemidler når de går, for da må jo lokalet være tilpasset vedkommende som bruker. Til syvende og sist så er det jo vår dag, men skal man ha gjester så må man tenke på dem og.

Så er det pynt og dekor. Duker og blomster. Lys og servietter. En hel masse altså. Lysestaker skal lånes. Duker skal strykes. Servietter skal brettes. Glassene skal skinne. Bestikket likeså. Tallerkene skal stå på rekke og rad, og vi må ikke glemme rekkefølgen på bestikket. Bordene skal settes sammen, og bordkort skal settes ut. Sanghefter. Drikke. Ja, rett og slett en hel masse. Mye arbeid, men det er jo så spennende og morsomt at jeg vet jo ikke hva jeg skal si eller tenke.

Før vi kommer så langt så må jo kjoler og dresser være klar. Min kjole. Slør, og hår. Sminke. Sko. Smykker. Brudepikene skal og ha sitt og samt brudesvennen. Det skal være blomsterbukett og knappehullsblomster til mennene. Gutta må ha slips og mansjettknapper. Nystrøkne skjorter og. Kirken må jo og være ferdig dekorert med litt blomster og lys.

Og innen vi kommer til kirken, så må jo gjestelisten være klar. Invitasjonene må ut. Vi må skaffe papirene som skal underskrives. Maten må være bestilt eller gjort klar. Drikke må kjøpes inn. Bordkortene må lages og sangheftene og.

Godt det ennå er noen måneder igjen. Men det kommer til å bli hektisk fremover ;)