Siste uke som frøken!

Ja, tenk man skulle komme så langt. Jeg går inn i min siste uke som frøken for resten av mitt liv. Jeg skal bli fru, innen en uke. Jeg skal gifte meg med mannen i mitt liv. Det finnes ingen andre enn han. Og at man nå skal få det på svart og hvitt med vitner til er jo fantastisk. 

Det som ikke er klart innen de neste dagene får bare være slik som de er. Jeg kjenner stresset. Jeg sover dårlig. Magen er urolig. Jeg tenker og tenker. Skriver tale. Eldste jenta har vært hos oss, hvor hun har fått skrevet bordkortene. Min mamma har kontroll over mat. Drikken er innkjøpt, trenger bare øl og mineralvann. Jeg venter på pynten som kommer forhåpentligvis i begynnelsen av uken vi snart trer inn i. Den må jo bare komme, ellers er det forgjeves. Ett par bryllupsgaver er kommet, fra noen som dessverre ikke kan komme. Musikken er bestilt. Bordplasseringen er planlagt. Blomsteroppsatser ordner min mamma. Kakebunner er laget og fryst ned. Kransekaken er bakt. Velkomstdrinken er klar. Kopper og kar, serveringsfat og bestikk er klart. Servietter er handlet inn. Stearinlys i fleng. Kjolen er dampet og henger hjemme hos mine foreldre. Dressjakken til den kommende ektemannen er innlevert for å legge opp ermene. Kjæresten har kjøpt hvit skjorte til minstemann. Sko skal prøves i neste uke.

Torsdags formiddag kommer de første gjestene. Jeg skal ha prøvetime hos frisør. Jentene våre ankommer om kvelden. Fredag kommer enda fler gjester. Brudebuketten og brystbukettene skal hentes hos blomsterforhandleren. Barn skal hentes på skolen før vi tar veien til hvor bryllupet skal være. Da er det kaker som skal lages og pyntes. Poteter og grønnsaker som skal skrelles. Bord skal dekkes og pyntes. Lokalet og kirken skal pyntes. Gavebordet skal pyntes. Vi skal sette gåsunger i vann for å pynte opp utendørs sammens  med flere lykter. Så kommer vår siste natt som bare kjærester. Før lørdags morgen tikker inn.

Da er det avgårde inn til byen for frisørtimen for den endelige frisyren skal på plass, så er det strake veien tilbake. Hvor man da skal sminkes seg, kle seg og få den vakre kjolen på. Smykker og øredobber og til slutt sløret og skoene. Så bærer det avgårde til kirken for å bli ført opp kirkegulvet av min far og få lov å si ja til mannen jeg elsker...

Jeg gleder meg...!

Vi legger planer...!

Etter helgen har vi fått en helt ny og oppslukende energi til å finne ut av alt som skal planlegges. Bryllupet vi deltok i helgen var virkelig inspirerende. I tillegg til at vi koste oss veldig i godt selskap. Så kvelden i går brukte vi til å lytte på brudemarsjer og lese gjennom salmer som er vanlige i bryllup. Etter litt tekstlesing, lytte på youtube og surfe litt, så har vi funnet to salmer vi ønsker og har fire brudemarsjer å velge mellom. Vi skal jo ha en inngangsmarsj og en utgangsmarsj. Fantastisk når den kommende ektemannen deltar og lytter sammens med meg!

Vi har jo vært usikre på menyen i vårt bryllup. Mine foreldre derimot hadde visst tenkt litt, og kom med forslaget under frokosten i går. Hva med kalvestek med tilbehør? Jo, det var en god tanke, og som stående buffét er vi ikke avhengige av å ha flere servitører og har dermed ett bedre utgangspunkt ettersom vi går på budsjett. Med tilbehør som rosenkål, gulrøtter, surkål/rødkål, kokte poteter, tomat/agurk eller andre muligheter, samt en god brunsaus, så har man praktisk talt hele middagen. Usikker på om vi skal ha forrett, men til dessert står det mellom iskake(r), multekrem eller noe pudding/gelé. Vi er iallefall igang!!!

Bare det å komme i gang med disse tingene er inspirerende. Jeg satte meg ned med laptopen i går ettermiddag. Lagde til en del av invitasjonene, surret på Ebay og fant noe scrapbooking utstyr, snek innom Panduro Hobby på nettet for å finne pappkartong, og har vel egentlig bare å mekke disse sammens, før de skal sendes ut i november måned. Det kiiiiiiiiler i magen!!! Skal finne litt ekstra pynt til invitasjonene på Ebay, samt noen løpere til bordene, fortsette å se etter kaketopp, finne inspirasjon til kaker, og bare fortsette å tenke på forlover, den begynner jo å haste litt.