Ja, tenk man skulle komme så langt. Jeg går inn i min siste uke som frøken for resten av mitt liv. Jeg skal bli fru, innen en uke. Jeg skal gifte meg med mannen i mitt liv. Det finnes ingen andre enn han. Og at man nå skal få det på svart og hvitt med vitner til er jo fantastisk.
Det som ikke er klart innen de neste dagene får bare være slik som de er. Jeg kjenner stresset. Jeg sover dårlig. Magen er urolig. Jeg tenker og tenker. Skriver tale. Eldste jenta har vært hos oss, hvor hun har fått skrevet bordkortene. Min mamma har kontroll over mat. Drikken er innkjøpt, trenger bare øl og mineralvann. Jeg venter på pynten som kommer forhåpentligvis i begynnelsen av uken vi snart trer inn i. Den må jo bare komme, ellers er det forgjeves. Ett par bryllupsgaver er kommet, fra noen som dessverre ikke kan komme. Musikken er bestilt. Bordplasseringen er planlagt. Blomsteroppsatser ordner min mamma. Kakebunner er laget og fryst ned. Kransekaken er bakt. Velkomstdrinken er klar. Kopper og kar, serveringsfat og bestikk er klart. Servietter er handlet inn. Stearinlys i fleng. Kjolen er dampet og henger hjemme hos mine foreldre. Dressjakken til den kommende ektemannen er innlevert for å legge opp ermene. Kjæresten har kjøpt hvit skjorte til minstemann. Sko skal prøves i neste uke.
Torsdags formiddag kommer de første gjestene. Jeg skal ha prøvetime hos frisør. Jentene våre ankommer om kvelden. Fredag kommer enda fler gjester. Brudebuketten og brystbukettene skal hentes hos blomsterforhandleren. Barn skal hentes på skolen før vi tar veien til hvor bryllupet skal være. Da er det kaker som skal lages og pyntes. Poteter og grønnsaker som skal skrelles. Bord skal dekkes og pyntes. Lokalet og kirken skal pyntes. Gavebordet skal pyntes. Vi skal sette gåsunger i vann for å pynte opp utendørs sammens med flere lykter. Så kommer vår siste natt som bare kjærester. Før lørdags morgen tikker inn.
Da er det avgårde inn til byen for frisørtimen for den endelige frisyren skal på plass, så er det strake veien tilbake. Hvor man da skal sminkes seg, kle seg og få den vakre kjolen på. Smykker og øredobber og til slutt sløret og skoene. Så bærer det avgårde til kirken for å bli ført opp kirkegulvet av min far og få lov å si ja til mannen jeg elsker...
Jeg gleder meg...!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar